Eternal Sunshine of the Spotless Mind..

Filmen Evig solskinn i ett plettfritt sinn er en amerikansk komedie fra 2004 med kjente skuespillere som Jim Carrey(Joel) og Kate Winslet(Clementine). Den vant Oscar for beste originalmanus og har en varighet på 108 minutter.

Filmen starter med at Joel og Clementine møtes. Det begynner akkurat som en helt vanlig romantisk komedie. To helt forskjellige personer treffer hverandre og blir forelsket. Det de ikke vet er at de tidligere har vært elskere. Etterhvert så begynner forandringene i filmen å skje. Noe som overrasker oss, for det er helt uventet. Filmen hopper fram og tilbake i tid hele tiden. Det gjør det vanskelig å få med seg når de forskjellige klippene er. Clementine har fjernet hukommelsen sin, og kjenner han ikke igjen. I frustrasjon gjør han det samme. I det Clementine blir fjernet fra hukommelsen hans får vi se hva som skjer i hodet til Joel. Da skjer det noe som heter metakommunikasjon. Hvor de snakker om det som skjer. Da de løper rundt for å gjemme seg.

Selv synes jeg ikke filmen kan kalles en komedie. Det er en drama film blandet med litt science fiction og romantikk. Det er en kjærlighetshistorie som ikke er lik noen annen. Grunnen til det er at filmen hopper i handlingens kronologi og med science fiction delen hvor de fjerner hverandre fra hukommelsen. Den kan være ganske vanskelig å forstå og forvirrende. Derfor kan det hende man må se den et par ganger for å skjønne sammenhengen. Den kræsjer med våres forventninger og det gjør det vanskelig for oss å følge med. På slutten får vi på en måte svar på alle spørsmål. Den gjør så alt får en sammenheng. Filmen gir deg en rar følelse. En følelse jeg ikke kan sette ord på. Litt deprimerende, men ikke det heller. Spesielt.

Selv syntes jeg filmen var veldig bra. Den var litt vanskelig å forstå i begynnelsen, men etterhvert så klarte hjernen min å følge med. Grunnen til at jeg synes filmen var bra er at den er så annerledes enn andre filmer. Den bryter våre forventinger. Det er en unik film. En film som ser og føles ordentlig gjennomtenkt ut. Man må være konsentrert og tenke selv for å skjønne den. Det liker jeg. Så dette er virkelig en film som er verdt å se.