Skoleåret 2009/ 2010 er snart over, og i denne annledning skal jeg og Mali oppsummere litt av det vi har lært og hvilken inntrykk dette har gjort på oss.
Faget var ikke helt som vi hadd tenkt oss. Vi hadde sett for oss et fag hvor vi fokuserte mer på andres kulturer, men i stedet var det veldig mye begreper og teorier som vi ikke syntes hadde så mye med kultur å gjøre. Men det har også vært lærerikt.
Faget har fått oss til å se litt annerledes på ting, og fått oss til å legge merke til holdninger og oppførsel på en annen måte. For eksempel har vi blitt mer oppmerksomme på den ikke- verbale kommunikasjonen som kroppsspråk og de skjulte meningene i dette.
I faget har vi også brukt blogging og faktisk facebook også. Dette er noe nytt for oss, men også spennende og interessant, og vi syntes selv at det er artigere og levere lekser på en blogg enn det er å levere det på et kjedelig hvitt ark. Det har også vært lettere å følge med på hva en skal gjøre når en kun trenger å klikke seg inn på en blogg, og ikke logge inn på mange sider som til slutt ender opp på it’s learning.
Vi sitter igjen med masse begreper, der hvor noen er tydelige for oss, mens andre allerede begynner å gå i glemmeboken. Vi har fått en ny forståelse for andre kulturer, selv om vi ikke har gått i dybden på enkelte kulturer eller religioner har vi gjennomgått begreper og handlinger som er sentrale verden over. Vi har også lært oss en annen form for toleranse enn den vi hadde fra før.
Vi har hatt et veldig fint og spennende år, både med utfordringer og øvelser. Det har vært noen vanskelige situasjoner, så vel som lette, men vi har kommer oss igjennom alt og om to uker er vi ferdig og får (faktisk) karakterene. Takk for i år!
Jeg skal da drøfte sammenhengen mellom tekst og samfunn og analysere hvordan teksten kommuniserer. Jeg har valgt å bruke to forskjellige Coca Cola reklamer. Den ene er fra Filippinene og den andre er fra Norge.
Reklamene er veldig forskjellige, men begge bruker sang som hovedtema. Begge har i utgangspunkt å selge det samme produktet som er Coca Cola, men spiller på forskjellige faktorer i forhold til omgivelsene. Reklamene ligger under det vi kaller et utvidet tekstbegrep. Det vil si en sammensatt tekst som kombinerer to eller flere uttrykksmåter. I reklamene er det brukt både lyd tekst, og bilde. Det finnes både likheter og ulikheter i reklamene.
Begge filmene bruker den appellative funksjonen. Hvor fokuset er å overbevise/påvirke mottakeren som er da seerne. Avsenderen er da Coca Cola Company. De er laget for at vi skal bli påvirket til å kjøpe Coca Cola. De er laget for å selge så mye som mulig, og overbevise at Coca Cola er bra. Grunnen til at reklamene er ulike er fordi de er i helt forskjellige kulturelle omgivelser. Den ene reklamen er laget for filippinere og den andre er laget for nordmenn. Poenget er å påvirke mottakerne. Derfor er det vanlig at den filippinske reklamen er mindre appellerende for nordmenn enn for filippinerne. Det er pågrunn av den kulturelle forskjellen. Budskapet går igjennom helt forskjellige kulturfiltre, og da blir derfor reklamene forskjellig oppfattet.
Innenfor teksten i reklamene oppstår noe som heter konteksten. Det er det som er rundt teksten og opptrer sammen med den, altså omgivelsene. I reklamene er konteksten veldig viktig. Den beskriver handlingen og får oss til å forstå. I den filippinske får vi se litt av samfunnet, mens i den norske er mer beskrivende. Både den filippinske og norske reklamen kan man si er en lavkontekstkultur. Det vils si at den er lett å forstå. Alle forstår at det er Coca Cola som er hovedtemaet. Det kan jo også være litt høykontekstkultur for noen få. For de som aldri har hørt om Coca Cola eller forstår poenget i reklamen. Grunnen til det er fordi reklamene har helt forskjellige måter å få frem budskapet sitt på. Konteksten i de to reklamene er veldig ulike. Den filippinske viser mye av omgivelsene og viser menneskenes følelser, mens den norske ikke spiller såmye på følelser. For å lage en reklame må man ha kjennskap til kulturen og ha en slags forståelse.
I den filippinske reklamen ser vi ei jente som går rundt i gaten og gir cola til personer. Hun synger, smiler og sprer glede. Personene som får colaflasken er ikke i spesielt godt humør, men da de får cola blir de plutselig glade. Denne reklamen er laget i en by med vanlige personer og viser følelsene deres. De bruker da det som kalles emosjon og emotiv funskjon. De kommuniserer med følelser. I den norske reklamen er det bare brukt animasjon og sang. Her får vi se forskjellige bilder av cola som passer til det som blir fortalt i sangen. Denne reklamen er veldig enkel, og har en enkel melodi som det er lett å huske. Det er ingenting av samfunnet som blir vist, kun teksten og bildene i sangen. Det eneste som er likt er at begge reklamene bruker sang og glede, og har et mål om å selge så mye Cola som mulig.
I Filippinene er folket kjent for å være veldig hyggelige og imøtekommende. De sprer glede gjennom sang og er veldig gjestfrie. Landet er kjent for å være veldig eksotisk, med sine hvite strender og asur blåe havet. I reklamen får vi derimot se et innblikk av bymiljøet i Filippinene. Der får vi se spesielle biler, folk og bygninger. Landet er ganske fattig, og det ser vi på noen av bygningene i reklamen. Det kan også være derfor folket er så takknemmelige og gjestfrie. Det assosierer veldig med reklamen.Norge er et rikt og moderne land. Reklamen er stilrent og moderne, som kan beskrive litt samfunnet i Norge. Det er derfor det er vanskelig for oss og kjenne seg igjen i det den filippinske reklamen prøver å få fram. I den norske reklamen får vi ikke spesielt mye syn på samfunnet, så den vil antakeligvis appellere til flere.
Hvis reklamene skulle ha byttet land, altså hvis den filippinske reklamen skulle bli spilt i Norge og den norske i Filippinene, ville det nok ikke blitt like godt mottatt. Nordmenn ville ikke ha kjent seg igjen i samfunnet i den filippinske reklamen og filippinerne ville kanskje ha syntes at den norske reklamen er kjedelig og altfor enkel. Både språket og måten de blir fortalt på er annerledes. Det blir en slags kulturell kræsj. Coca Cola finnes i utallige land med utrolig mange forskjellige reklamer. Mange reklamer er ekstremt forskjellige pågrunn av de kulturelle forskjellene. Hvis det bare skulle ha fantes kun en Coca Cola reklame, måtte den ha passet til alle land. Det ville ha blitt vanskelig, nesten umulig.
Selv blir jeg ikke særlig påvirket av reklame, men får lett sanger på hjernen. Derfor er den norske reklamene mest appellerende for meg, men jeg synes at den filippinske ikke var så verst heller. Begge er lette å forstå og sprer en slags positiv energi. Det er moro å se ulikheten i forskjellige land. Bare en reklame kan vise hvordan samfunnet i landet er. Så lite beskriver så mye. Hvordan reklamen er satt opp, hva den inneholder, hvilke personer som er med. Bare det forteller en god del om kulturen og samfunnet.
