Fahrenheit 911 er en amerikansk dokumentar film fra 2004. Filmen er produsert av Michael Moore og den tar et kritisk blikk på den tidligere presidenten George W.Bush. I filmen får vi se hvordan Bush takler og handler etter angrepet på tvillingtårnene i New York, krigen mot terrorisme og invasjonen i Irak.
Måten Bush blir framstilt på er veldig negativ. Michael Moore framstiller han som en egosentrisk og dum person med ingen sympati. Et godt eksempel på det er når han får beskjed om at tvillingtårnene har blitt angrepet, og han bare fortsetter å sitte i klasserommet og later som ingenting har skjedd. Redselen og usikkerheten synes i øynene hans. Han blir filmet nærme, og kroppsspråket avslører at han ikke har en anelse på hva han skal gjøre. Derfor gjør han det enkleste, han fortsetter med det han holdt på med. Med det klippet får vi en inntrykk av at Bush ikke klarer å ta noen avgjørelser selv. Han blir framstilt som lite intelligent.
Michael Moore har bevisst brukt nære og sterke bilder, som får fram følelsene i personene. Måten han har satt opp filmen på, og alle personene han har fått hjelp av, får oss andre til å bli overbevist om at Bush virkelig ikke var en verdig president. Det er mye mye klipping og film som ikke vi får sett, så vi veit jo ikke helt hva som er sannheten eller ikke, men det gir oss ett innblikk. Han har veldig bra argumenter og får fram budskapet sitt på en interressant måte. Som for eksempel da Bush og de andre i styret vil verve så mange soldater som mulig, og forteller om hvor flott det er. Det Moore får fram da er at alt de sier ikke er sant. Styret vil ikke la sine egne barn verve seg, for de veit hvor farlig det er. Moore viser sterke scener hvor vi ser skadde soldater, og folk som har mistet sønnene sine i krigen.
Musikken Moore bruker forsterker også følelsene i scenene vi ser. Det er et bra virkemiddel, spesielt når han viser scener av da Bush er på ferieturer osv. Der har han puttet inn cowboymusikk og andre humoristiske melodier. Med det blir Bush enda mer latterliggjort. Moore bruker appellformen patos mye, for han får i gang følelsene og tankene i oss. Både musikken, scenene og klipping er en del av det. Han legger fram fakta som krigsrapporter og annet som da er appellformen logos.
Dette var en film som jeg antakeligvis aldri ville ha plukket ut og sett på egenhånd. Grunnen til det er at jeg ikke er så veldig glad i dokumentarer, men denne filmen var annerledes. Den fikk meg interessert og jeg ble nysjerrig. Det var så mye jeg ikke visste før jeg så filmen. Måten Michael Moore har klippet og satt sammen filmen er veldig bra. Dette er en film jeg syns alle skulle ha sett. Den er virkelig sterk. Både morsom og trist. Jeg har aldri vært særlig interessert i politikk, men etter det jeg har fått med meg har jeg fått et dårlig intrykk av Bush. Etter denne filmen er han mye sterkere mislikt. Jeg visste ikke at han virkelig var så dum og feig. Heldigvis for USA, så er han ikke president lengre.
Fahrentheit 911 er en dokumentar film som spiller på virkeligheten og virkelige hendelser, men den viser kun den negative siden av saken. Det at filmen spiller på kun en mening, gjør at den ikke kan bli helt tatt som en ordentlig dokumentar.
bilde: http://images.allmoviephoto.com/2004_Fahrenheit_911/2004_Fahrenheit_911_004.jpg
